Det var en gang en blogg. Den kom surfende inn fra en kjøttklump som satt og dyttet noen pølsete beinstykker på et plast-interface. Hvorfor den begynte å eksistere var det bare kjøttklumpen som visste. Bloggen tenkte på hva som ville skje nå, nå som den var ennå var der. Det var så ensomt ute på den store gnistrende kaotiske webben. Hva skulle en stakkars blogg gjøre? Kuttet løs fra kjøttklumpen.
Bloggen satte seg ned og ventet. I satte seg ned menes selvfølgelig at den ikke foretok seg noe som helst. Den var jo tross alt en digital forekomst av kode representert gjennom elektriske signaler.
Og ventet...
Og ventet...
Etter noe som virket som en evighet, iallefall for en datamaskin, kom det noe. Bloggen klarte ikke helt å forstå hva det var som egentlig skjedde. Den følte seg litt mindre ensom med noen ord.
- Log in to post comments